Redningsselskapet er en viktig kilde til kunnskap for båtfolket. De har listet opp nyttige punkter og spørsmål verdt å tenke over før du skal kjøpe båt.

Den beste kjøpetiden ligger i perioden mellom to båtsesonger – det vil si fra september til april. Ta deg god tid og lytt til gode råd i prosessen med å kjøpe båt.

Det finnes mange flinke fagfolk blant forhandlerne der ute. Det kan være en god start.

 

Hvem skal bruke båten?

Hvis du skal bruke båten alene, er det viktig at båten egner seg til slik bruk. Dette gjelder spesielt navigasjon, kommunikasjon, sikt, manøvrering og fortøyning. Disse egenskapene bør dobbeltsjekkes under prøvekjøring.

Hvis du har familie, er det viktig at hele familien er med i prosessen. Barnas alder kan være avgjørende for valg av båt. Hvor interessert er partneren din? Ta spesielle hensyn der de trengs.

 

Hvor skal båten ligge?

Har du tilgang til en båthavn der du kan eie eller leie plass? Hva med vinterlagring?

 

Hvor skal båten brukes?

Skal båten brukes i saltvann eller ferskvann? Ute på åpent hav eller langs kysten? Skal du bruke båten fortrinnsvis på dypt eller grunt vann? Sjekk båtens dypgang, hva den er godkjent for, ytelse og plass.

 

Hvor stor skal båten være?

La hele familien være med på å bestemme en minimumsgrense. Lommeboka bestemmer som regel grensen oppover. Deretter definerer du behovene: Hvor mange personer skal båten romme? Skal den ha plass til overnatting, matlaging, lengre ferieturer og så videre?

Kjøp en båt du vokser inn i, ikke en  «begynnerbåt» som du vokser ut av etter en sesong.

 

Bensinmotor eller dieselmotor?

Tenk pris på både motor og drivstoff. Bensinmotoren bruker 30 til 40 prosent mer brennstoff. Det er fordi en liter bensin inneholder mindre energi enn en liter diesel. Dette kan være viktig når det er langt mellom bunkringsstasjonene.

Omdreiningstallet er relativt høyt på bensinmotorer som til gjengjeld gir bedre finmanøvrering av båten. Men høyt omdreiningstall kan bety kortere levetid. På den annen side gir bensinmotorene mindre vibrasjon og støy og veier mindre enn dieselmotorer.

Når det gjelder driftssikkerhet, trekker dieselmotoren det lengste strået. Den har et tett system med mindre fukt. Diesel er heller ikke så eksplosjons- og brannfarlig som bensin.

Utfallet av vurderingen er avhengig av båttype, fartsområde, personlige oppfatninger og hvordan motoregenskapene vektlegges.

 

Besøk båtutstillinger før du skal kjøpe båt

I en utstillingsbåt er det vanskelig å forestille seg hvordan alt virker i opprørt sjø, når regnet høljer ned, og når fukten begynner å trenge inn i kriker og kroker. Men en utstilling kan gi deg en fin mulighet til å sammenligne båter og pris og til å stifte bekjentskap med fagfolk.

 

Hent informasjon og velg forhandler

Les tester, let etter informasjon på internett og snakk med nøytrale fagfolk. Prøv forskjellige båter. To forholdsvis like båter kan variere i pris med flere hundre tusen kroner. Sammenlign standardutstyret – noen leverer nesten ribbet skrog, mens andre leverer komplette båter.

Tenk også på bruktbåtverdi. Kjente og populære båttyper er enklere å selge. Velg en solid produsent/importør og en god forhandler.

Det er ikke alle som bor slik til at det er mange forhandlere å velge mellom, men vær nøye hvis du har valgmuligheten. Søk opp forhandlere på nettet. Egen presentasjon og tilstedeværelse på sosiale media kan være avslørende. Lang og god erfaring med et bestemt merke kan selvfølgelig være en fordel.

Forhør deg om åpningstider, verksted og service. Hva med henting og levering? Hva med vinterlagring?

 

Ta høyde for uforutsette utgifter

Enten du kjøper nytt eller brukt, er det store muligheter for at det dukker opp barnesykdommer eller andre problemer når du har brukt båten din en stund. Forhandleren bør selvfølgelig rette opp feil på nye båter, men det er uansett fornuftig å sette av penger til uforutsette utgifter.

 

Redningsselskapets småbåtregister

Husk å registrere båten din i Redningsselskapets småbåtregister. Dersom båten skulle komme på avveie, er den lett å identifisere. Det gir også økt trygghet ved kjøp og salg av båt. https://www.nssr.no/sbr/

 

Kontrakt og leveringstidspunkt

Kontrakten er din sikkerhet. Dette gjelder både for nybåtkjøp og kjøp av bruktbåt. På ny båt bør du om mulig få garantier om erstatningsbåt eller servicehjelp innen meget kort tid dersom båten ikke virker som den skal. Har du en skikkelig kontrakt, står du mye sterkere i klagesaker.

Du kan laste ned Forbrukerrådets standardkontrakt for bruktbåtkjøp her .

Ved nybåtkjøp er det viktig at du avtalefester leveringsdato. Mange har ventet langt inn i ferietiden på overivrige vinterselgere som ikke klarer å holde ord når sommeren nærmer seg. Med leveringsdato i kontrakten står du sterkere dersom du krever kompensasjon for forsinkelsen.

 

Pass på at båten er CE-merket

Alle fritidsbåter produsert etter 1998 med skroglengde på mellom 2,5 og 24 meter skal være CE-merket. Også motorer skal være CE-merket.

CE-merket er et synlige bevis på at båten oppfyller kravene fastsatt i EU- direktivet med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. En båt kan enten CE-merkes av produsenten, eller CE-merkes i ettertid før den gjøres tilgjengelig for salg i Norge. Vær oppmerksom på dette hvis du tenker på å importere båten fra et land utenfor EU. Det er kostbart å ettersertifisere!

Merkingen vises på et såkalt produsentskilt som skal være plassert lett synlig. Skiltet inneholder følgende opplysninger:

  • Navnet på produsenten
  • Båttype
  • Konstruksjonskategori (A, B, C eller D)
  • Maksimalt antall personer som kan være om bord
  • Lastekapasitet inkludert motor
  • Symbolet «CE»
  • Eventuelt telefonnummer til teknisk kontrollorgan
  • Eventuelt merket «etterkontroll»

 

CE-merkingen krever at båten er konstruert og bygget til en av fire konstruksjonskategorier, nemlig A, B, C, eller D. Kategoriene setter grenser for båtens konstruksjon og ikke for båtens bruk.

  • Kategori A gjelder havgående båter som er konstruert for lengre reiser. Må tåle Beaufort vindstyrke over 8 (mer enn 20,8 m/sek) og signifikant bølgehøyde på mer enn 4 meter. Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittshøyden (fra bølgebunn til bølgetopp) av den tredjedelen av alle bølgene i et bølgefelt som er høyest i løpet av 20 minutter.
  • Kategori B gjelder båter som er konstruert for bruk utenfor kysten. De skal tåle bølgehøyde til og med 4 meter og vindstyrke til og med 8 (20,7 m/sek).
  • Kategori C gjelder båter som er konstruert for  bruk nær kysten. De skal tåle signifikant bølgehøyde til og med 2 meter og  til og med 6 (13,8 m/sek).
  • Kategori D gjelder båter som er konstruert for bruk i beskyttet farvann. De skal tåle signifikant bølgehøyde til og med 0,3 meter og vindstyrke til og med 4 (mindre enn 7,9 m/sek).

 

Du bør også sjekke at båten har byggenummer – CIN (Craft Identification Number) som blant annet viser hvem som har produsert båten (produsentkode), når den ble produsert og årsmodell. I tillegg skal den ha samsvarserklæring, produsentens erklæring på at alle relevante krav er oppfylt). Det skal også følge brukerhåndbok med båten.

 

Halvplaner eller helplaner?

Idealfarten er ofte mellom 15 og 20 knop. Da kan du holde det gående i til dels dårlig vær, og du kommer relativt raskt fram på en komfortabel måte. Men å lage båter som oppfyller dette mellomhastighetsområdet, er ikke så enkelt. Med litt ekstra vekt ombord er det vrient å få en planende båt til å oppføre seg skikkelig ved 15 knop. Og det tradisjonelle deplasementsskroget nekter konsekvent å la seg drive opp i slike hastigheter.

En deplasementsbåt er en båt som fortrenger omtrent like mye vann som båten veier, uansett hastighet. En slik båt har vanligvis en tradisjonell skrogform, stikker relativt dypt i vannet og er ikke i stand til å plane. Deplasementsbåter under 10 meter lengde har en typisk maksimumfart på under 10 knop. Altså kreves det mellomløsninger, og
 de er som regel plaget av vanskelige kompromisser. Slik oppstod begrepet «halvplaner» – et skrog som skal 
forsøke å oppføre seg som henimot en helplaner når du gir litt ekstra gass. Samtidig skal den gli uanstrengt av sted i det lavere hastighetsleie uten å sette seg på enden med voldsom akterlig trim.

Halvplaneren tar altså vare på det beste både fra deplasementsbåten og helplaneren. Den oppfører seg akseptabelt både i deplasementshastigheter og planingshastigheter i området rundt planingsterskelen. Denne båttypen gir et fleksibelt fartsområde hvis den er riktig konstruert.

Tenk over hvilke hastigheter som er realistisk for deg. Forutsett ikke at en tunglastet, planende båt skal bevege seg lett og elegant gjennom vannet i 15 knop. Og regn ikke med at halvplaneren med helgarderende kjøl skal kunne frese av sted i 30 knop, bare det lesses på med hestekrefter.

Husk: Vannet følger sine egne lover. Det er mange hensyn å ta for å få et godt båtliv.

Lykke til med båtkjøpet!

 

Kilde: Redningsselskapet



Les også